Automatiseringsfaget
En automatiker monterer og vedlikeholder automatiserte systemer.
En automatiker er en elektrofagarbeider som monterer, drifter og vedlikeholder automatiserte systemer. Det vil si systemer for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer, som fungerer uten eller med lite hjelp fra mennesker. Mange ting vi omgir oss med i hverdagen er slike automatiserte systemer, for eksempel termostatstyrte varmeovner, vaskemaskiner og mobiltelefoner. En automatiker utvikler og utfører byggautomatiseringsanlegg i boliger og innen landbruk, næringsbygg, helse og omsorg.
Vanlige arbeidsoppgaver for automatikeren
- planlegge arbeidet ut fra tegninger og arbeidsbeskrivelser
- utvikle og bygge automatiserte systemer
- utføre service og vedlikehold på maskiner og automatiserte anlegg
- rette feil og forbedre systemene slik at de passer brukernes behov
Personlige egenskaper
For å jobbe som automatiker må du være oppfinnsom og ha god helhetsforståelse. Du bør være glad i anvendt matematikk og logikk. Du må kunne se sammenhengen mellom idé og ferdig produkt, og forstå brukerens behov. Du bør like å skru og mekke, og ha godt håndlag.
Utdanningsløp
Utdanning til automatiker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
- Fakta
Hvor jobber Automatikere?
En automatiker jobber i olje- og prosessindustrien, innenfor mekanisk industri eller i bedrifter som bygger, reparerer og vedlikeholder automatiske prosessystemer og maskiner. Mange automatikere jobber også i møbelindustrien, plastindustrien, innen matproduksjon og i elektrobedrifter.Utdanning
• VG1 Elektrofaget
• VG2 Automatisering
• VG3 Automatiseringsfaget
• 1,5 år som lærlingVidere utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanseMedlemsbedrifter
Aibel AS
Elkern ASA Tana
Gagama Elektro AS
H. Blix AS
Haugsnes Elektro AS
Sibelco Nordic AS, avd. Stjerneøya-
Fagansvarlig
Runar Enoksen
Opplæringskonsulent
Tlf. 95 84 15 05
runar@hfo.no
- Lenker
Vil bli
www.vilbli.noUtdanning
www.utdanning.noUtdanningsdirektoratet
www.udir.noTroms og Finnmark fylkeskommune
www.tffk.noGnizt
www.gnizt.no
Elektrikerfaget
Elektrikere monterer og reparerer elektriske anlegg.En elektriker er en elektrofagarbeider som jobber med å bygge og vedlikeholde det elektriske lavspenningsanlegget, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner.
Vanlige arbeidsoppgaver for en elektriker
Elektrikere arbeider med boliger og alle andre type bygninger, kraftproduksjonsanlegg, i industri, landbruk, skip, olje- og gassinstallasjoner og elektroniske kommunikasjons-, alarm- og sikkerhetsanlegg.
Tilsynsmyndighetene i Norge stiller bestemte el-sikkerhetskrav for at elektrofagarbeideren har lov til å jobbe selvstendig med utførelse, reparasjon og service av elektriske lavspennings- og høyspenningsanlegg. Du må ha fagbrev for å kunne arbeide selvstendig.
Personlige egenskaper
Allsidighet og egen ansvarlighet er sentrale egenskaper for elektrikere. Det kan være et fysisk krevende yrke, og passer godt for folk med teknisk innsikt og interesse. Avhengig av hvor du arbeider kan du ha mye kundekontakt, og det er derfor viktig å være flink til å kommunisere med andre. For en elektriker er det også viktig å ha godt fargesyn.Utdanningsløp
Utdanning til elektriker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Med fagbrev i elektro er det flere muligheter for videreutdanning på fagskole eller høyskole. Etter to år på fagskole er du utdannet fagtekniker. Som fagtekniker kan du starte egen bedrift, eller være kvalifisert til lederstilling innenfor ditt fagområde. Du kan også søke opptak til ingeniørutdanning ved en av høgskolene som tar inn studenter direkte fra fagbrevnivå, uten forkurs.- Fakta
Hvor jobber elektrikere?
En elektriker er vanligvis ansatt hos en registrert elektroinstallatør eller i en industribedrift.Utdanning
• VG1 Elektrofaget
• VG2 Elenergi
• 2,5 år som lærlingVidere utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanseMedlemsbedrifter
ABUS Entreprenør AS
Aibel AS
Arctic Elektro as
Elektrikeren as
Elektroingeniør Svein Kristian Nilsen
Elektro Team AS
ElektroNord AS
Eriksen Elektro as
Frydenbø Industri AS
Gagama Elektro AS
H. Blix AS
Haugsnes Elektro AS
Markan EL AS
Relacom AS (hovedkontor)
Sibelco Nordic AS, avd. Stjerneøya
Tana Installasjon AS
Vadsø Installasjon AS-
Fagansvarlig
Monika Østerås Pedersen
Opplæringskonsulent
Tlf. 45 25 34 19
monika@hfo.no
- Lenker
Vil bli
www.vilbli.noUtdanning
www.utdanning.noUtdanningsdirektoratet
www.udir.noTroms og Finnmark fylkeskommune
www.tffk.noGnizt
www.gnizt.no
Energimontørfaget
En energimontør jobber med å bygge og vedlikeholde el-kraftnettet.En energimontør er en elektrofagarbeider som arbeider med elektrisk energi fra den blir produsert på en kraftstasjon til den når fram til forbrukerne. Energien fra kraftstasjonen transporteres gjennom et el-kraftnett som er bygd ut over hele landet. Energimontørenes jobb er å vedlikeholde dette nettet, og bygge nytt nett der det er nødvendig. En slik bygge- og vedlikeholdsjobb gjøres også på selve kraft- og transformatorstasjonene som den elektriske energien sendes fra. Energimontørene kan også montere signalanlegg til tog og trikk.
Vanlige arbeidsoppgaver for energimontøren
Som energimontør må du jobbe etter strenge sikkerhetskrav og forskrifter. Energimontør er en beskyttet tittel. Du må ha godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å utøve yrket.
Personlige egenskaper
Som energimontør må du kunne jobbe selvstendig og være en problemløser, ofte under vanskelige forhold. Ofte jobber flere sammen og du må derfor kunne kommunisere på en klar og tydelig måte.Utdanningsløp
Utdanning til energimontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
- Fakta
Hvor jobber energimontører?
Energimontøren kan jobbe innen bedrifter som sikrer strømlevering eller reparasjoner til industrien, eller i annen privat eller offentlig sektor. Du kan også jobbe ved selve energiverkene, kraftstasjonene eller i Jernbaneverket.Utdanning
• VG1 Elektrofaget
• VG2 Elenergi
• 2,5 år som lærlingVidere utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanseMedlemsbedrifter
Alta kraftlag AS
Hammerfest Energi Nett AS
Repvåg Kraftlag AS-
Fagansvarlig
Monika Østerås Pedersen
Opplæringskonsulent
Tlf. 45 25 34 19
monika@hfo.no
- Lenker
Vil bli
www.vilbli.noUtdanning
www.utdanning.noUtdanningsdirektoratet
www.udir.noTroms og Finnmark fylkeskommune
www.tffk.noGnizt
www.gnizt.no
Kulde- og varmpepumpemontørfaget
En kulde- og varmepumpemontør monterer og vedlikeholder kjøleanlegg og varmegjenvinningsanlegg.En kulde- og varmepumpemontør (kuldemontør) er en elektrofagarbeider som monterer og feilsøker kulde- og varmepumpesystemer.
Vanlige arbeidsoppgaver for en kulde- og varmepumpemontør
Du jobber med kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhørende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer.
Kulde- og varmepumpemontøren må ha gode kunnskaper om kuldeteknikk, oppbygging, virkemåte og bruk av kuldeanlegg. Mekanikk, elektroteknikk, automatikk, rørlegging og sveising er bare noen av områdene du må beherske som kulde- og varmepumpemontør.
Faget har vært og er fortsatt i sterk teknologisk utvikling på flere områder, ikke minst når det gjelder miljø og energibruk.
Personlige egenskaper
En kulde- og varmepumpemontør må ha interesse for teknologi, ha godt håndlag og være nøyaktig. Kulde- og varmepumpemontøren blir ofte sendt alene ut på oppdrag, og må derfor kunne jobbe selvstendig. Du må være ansvarsbevisst og serviceinnstilt.Utdanningsløp
Utdanning til kulde- og varmepumpemontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
- Fakta
Hvor jobber en kulde- og varmepumpemontør?
Kulde- og varmepumpemontører arbeider med alt fra store kulde- og varmepumpesystemer til små varmepumper. Kjøleanlegg og varmepumpeanlegg finnes over alt i samfunnet, som for eksempel i næringsbygg, skoler, industribygg, butikker, hoteller, kontorbygg, ishaller, gasstankskip, cruisebåter og sykehus.Utdanning
• VG1 Elektrofaget
• VG2 Kulde- og varmepumpeteknikk
• 2 år som lærlingVidere utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanseMedlemsbedrifter
GK Inneklima AS
Nord Norsk Kulde AS-
Fagansvarlig
Runar Enoksen
Opplæringskonsulent
Tlf. 95 84 15 05
runar@hfo.no
- Lenker
Vil bli
www.vilbli.noUtdanning
www.utdanning.noUtdanningsdirektoratet
www.udir.noTroms og Finnmark fylkeskommune
www.tffk.noGnizt
www.gnizt.no
Telekommunikasjons-
montørfaget
En telekommunikasjonsmontør bygger, installerer, drifter og vedlikeholder telenett, kabelnett, satellittsamband, datanett og mobilnett.
Som telekommunikasjonsmontør bygger og vedlikeholder du hele overføringsnettet for fiber, strukturert kabling, trådløst nett, kabel-tv, radiosamband og lignende fra tjenesteleverandør til forbruker.
Vanlige arbeidsoppgaver for en telekommunikasjonsmontør
En telekommunikasjonsmontør jobber også med å bygge ekomnett og montere data og teleuttak i alle typer bygninger og installasjoner. Deriblant også skip, og maritime og offshore installasjoner.
Personlige egenskaper
En telekommunikasjonsmontør bør ha teknisk innsikt og interesse for elektronikk. Du må kunne jobbe selvstendig. Du må holde deg faglig oppdatert i en bransje i stadig utvikling.Utdanningsløp
Utdanning til telekommunikasjonsmontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.
Videre utdanning
Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
- Fakta
Hvor jobber telekommunikasjonsmontørene?
Telekommunikasjonsmontører jobber i telekommunikasjons- og telematikkbedrifter, både i det offentlige og private. Telekommunikasjonsmontører kan jobbe i kraft- og kabelselskap, sikkerhetsselskap, telefonselskap og i Jernbaneverket.Utdanning
• VG1 Elektrofaget
• VG2 Data og elektronikk
• 2,5 år som lærlingVidere utdanning
• Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien)
• Fagskoleutdanning
• Mesterbrevutdanning
• Påbygning til generell studiekompetanseMedlemsbedrifter
Hammerfest Energi Bredbånd AS
InfraNord AS-
Fagansvarlig
Monika Østerås Pedersen
Opplæringskonsulent
Tlf. 45 25 34 19
monika@hfo.no
- Lenker
Vil bli
www.vilbli.noUtdanning
www.utdanning.noUtdanningsdirektoratet
www.udir.noTroms og Finnmark fylkeskommune
www.tffk.noGnizt
www.gnizt.no
Yrkesbeskrivelsen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD).
Teksten vedlikeholdes på yrkessiden på utdanning.no.