Automatiseringsfaget

En automatiker monterer og vedlikeholder automatiserte systemer.

En automatiker er en elektrofagarbeider som monterer, drifter og vedlikeholder automatiserte systemer. Det vil si systemer for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer, som fungerer uten eller med lite hjelp fra mennesker. Mange ting vi omgir oss med i hverdagen er slike automatiserte systemer, for eksempel termostatstyrte varmeovner, vaskemaskiner og mobiltelefoner. En automatiker utvikler og utfører byggautomatiseringsanlegg i boliger og innen landbruk, næringsbygg, helse og omsorg.

Vanlige arbeidsoppgaver for automatikeren

• planlegge arbeidet ut fra tegninger og arbeidsbeskrivelser
• utvikle og bygge automatiserte systemer
• utføre service og vedlikehold på maskiner og automatiserte anlegg
• rette feil og forbedre systemene slik at de passer brukernes behov

Personlige egenskaper

For å jobbe som automatiker må du være oppfinnsom og ha god helhetsforståelse. Du bør være glad i anvendt matematikk og logikk. Du må kunne se sammenhengen mellom idé og ferdig produkt, og forstå brukerens behov. Du bør like å skru og mekke, og ha godt håndlag.

Utdanningsløp

Utdanning til automatiker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Elektrikerfaget

Elektrikere monterer og reparerer elektriske anlegg.

En elektriker er en elektrofagarbeider som jobber med å bygge og vedlikeholde det elektriske lavspenningsanlegget, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner.

Vanlige arbeidsoppgaver for en elektriker

montere elektriske systemer i alle type bygg og installasjoner

reparere og utføre service på eksisterende systemer

feilsøke og reparere feil

Elektrikere arbeider med boliger og alle andre type bygninger, kraftproduksjonsanlegg, i industri, landbruk, skip, olje- og gassinstallasjoner og elektroniske kommunikasjons-, alarm- og sikkerhetsanlegg.

Tilsynsmyndighetene i Norge stiller bestemte el-sikkerhetskrav for at elektrofagarbeideren har lov til å jobbe selvstendig med utførelse, reparasjon og service av elektriske lavspennings- og høyspenningsanlegg. Du må ha fagbrev for å kunne arbeide selvstendig.

Personlige egenskaper

Allsidighet og egen ansvarlighet er sentrale egenskaper for elektrikere. Det kan være et fysisk krevende yrke, og passer godt for folk med teknisk innsikt og interesse. Avhengig av hvor du arbeider kan du ha mye kundekontakt, og det er derfor viktig å være flink til å kommunisere med andre. For en elektriker er det også viktig å ha godt fargesyn.

Utdanningsløp

Utdanning til elektriker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Med fagbrev i elektro er det flere muligheter for videreutdanning på fagskole eller høyskole. Etter to år på fagskole er du utdannet fagtekniker. Som fagtekniker kan du starte egen bedrift, eller være kvalifisert til lederstilling innenfor ditt fagområde. Du kan også søke opptak til ingeniørutdanning ved en av høgskolene som tar inn studenter direkte fra fagbrevnivå, uten forkurs.

Energimontørfaget

En energimontør jobber med å bygge og vedlikeholde el-kraftnettet.

En energimontør er en elektrofagarbeider som arbeider med elektrisk energi fra den blir produsert på en kraftstasjon til den når fram til forbrukerne. Energien fra kraftstasjonen transporteres gjennom et el-kraftnett som er bygd ut over hele landet. Energimontørenes jobb er å vedlikeholde dette nettet, og bygge nytt nett der det er nødvendig. En slik bygge- og vedlikeholdsjobb gjøres også på selve kraft- og transformatorstasjonene som den elektriske energien sendes fra. Energimontørene kan også montere signalanlegg til tog og trikk.

Vanlige arbeidsoppgaver for energimontøren

vedlikeholde, montere og reparere det elektriske nettet, kabler og strømforsyningsanlegg

stell og ettersyn for å forhindre skader på materiell

utføre feilsøking av elektriske anlegg og utstyr

reise stolper og legge kabler

montere lys- og signalanlegg, samt jobbe med reparasjoner og vedlikehold på jernbanevogner og andre sporvogner

Som energimontør må du jobbe etter strenge sikkerhetskrav og forskrifter. Energimontør er en beskyttet tittel. Du må ha godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å utøve yrket.

Personlige egenskaper

Som energimontør må du kunne jobbe selvstendig og være en problemløser, ofte under vanskelige forhold. Ofte jobber flere sammen og du må derfor kunne kommunisere på en klar og tydelig måte.

Utdanningsløp

Utdanning til energimontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Kulde- og varmpepumpemontørfaget

En kulde- og varmepumpemontør monterer og vedlikeholder kjøleanlegg og varmegjenvinningsanlegg.

En kulde- og varmepumpemontør (kuldemontør) er en elektrofagarbeider som monterer og feilsøker kulde- og varmepumpesystemer.

Vanlige arbeidsoppgaver for en kulde- og varmepumpemontør

montering, oppstart og innregulering

ettersyn og vedlikehold

Du jobber med kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhørende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer.

Kulde- og varmepumpemontøren må ha gode kunnskaper om kuldeteknikk, oppbygging, virkemåte og bruk av kuldeanlegg. Mekanikk, elektroteknikk, automatikk, rørlegging og sveising er bare noen av områdene du må beherske som kulde- og varmepumpemontør.

Faget har vært og er fortsatt i sterk teknologisk utvikling på flere områder, ikke minst når det gjelder miljø og energibruk.

Personlige egenskaper

En kulde- og varmepumpemontør må ha interesse for teknologi, ha godt håndlag og være nøyaktig. Kulde- og varmepumpemontøren blir ofte sendt alene ut på oppdrag, og må derfor kunne jobbe selvstendig. Du må være ansvarsbevisst og serviceinnstilt.

Utdanningsløp

Utdanning til kulde- og varmepumpemontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Telekommunikasjons-
montørfaget

En telekommunikasjonsmontør bygger, installerer, drifter og vedlikeholder telenett, kabelnett, satellittsamband, datanett og mobilnett.

Som telekommunikasjonsmontør bygger og vedlikeholder du hele overføringsnettet for fiber, strukturert kabling, trådløst nett, kabel-tv, radiosamband og lignende fra tjenesteleverandør til forbruker.

Vanlige arbeidsoppgaver for en telekommunikasjonsmontør

telekabelanlegg, kobber-, koaksial-, fiber- og hybridkabler

telefonsentraler

master for bygging av mobilnett, radio- og tv-kringkasting

bygging av linjer og stolper

alarm- og sikkerhetsanlegg, installasjon og drift av bredbåndstjenester, digitale og analoge tjenester i offentlige og private telenett

lokale datanett (som LAN, WLAN og WIFI)

alarm-, sikkerhets- og styringssystemer

En telekommunikasjonsmontør jobber også med å bygge ekomnett og montere data og teleuttak i alle typer bygninger og installasjoner. Deriblant også skip, og maritime og offshore installasjoner.

Personlige egenskaper

En telekommunikasjonsmontør bør ha teknisk innsikt og interesse for elektronikk. Du må kunne jobbe selvstendig. Du må holde deg faglig oppdatert i en bransje i stadig utvikling.

Utdanningsløp

Utdanning til telekommunikasjonsmontør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.