Bilfaget - tunge kjøretøy

En bilmekaniker for tunge kjøretøy jobber med lastebiler, varebiler, busser og andre kjøretøy som veier mer enn 3500 kilo.

Bilmekanikeren på tunge kjøretøy jobber med å reparere og vedlikeholde mekaniske, elektriske og elektroniske systemer på både eldre og nyere kjøretøy.

Vanlige arbeidsoppgaver for en bilmekaniker (tunge kjøretøy)

• søke etter elektroniske feil ved bruk av PC og diagnoseverktøy
• søke etter mekaniske, hydrauliske og pneumatiske feil
• gjennomføre service og vedlikehold av kjøretøy
• utføre reparasjoner og skifte deler

Bilmekanikeren anslår også kostnader i forbindelse med et arbeid som skal utføres.

I arbeidet brukes forskjellige verktøy, utstyr og instrumenter for å innhente informasjon og kunnskap om hvert enkelt kjøretøy. Som bilmekaniker skal du tolke opplysningene du kommer fram til og foreslå arbeid basert på dette.

Personlige egenskaper

Som bilmekaniker bør du være interessert i motorer, mekanikk og elektronikk på tunge kjøretøy. Du må like å arbeide med hendene og ha evnen til å finne praktiske løsninger. Du må også være nøyaktig.
Gode kommunikasjonsevner er viktig, siden du har mye kontakt med kunder.

Utdanningsløp

Utdanning til bilmekaniker (tunge kjøretøy) er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

CNC-Maskineringsfaget

CNC-operatøren bruker datamaskin til å styre mekaniske maskiner og lage komplekse deler i metall eller andre materialer.

CNC er en forkortelse for Computer Numerical Control. En CNC-operatør bruker en datamaskin til å styre mekaniske maskiner som bearbeider materiale. CNC-maskiner brukes til datastyring av bor, slipere, sveisemaskiner, fresere og lignende i mekaniske verksteder. CNC-maskiner kan også benyttes til å datastyre produksjonsmaskiner innen forskjellige typer industri.

Vanlige arbeidsoppgaver for en CNC-operatør

motta materialer

planlegge arbeidet, som for eksempel ved å velge skjæreverktøy og skjæredata

utføre vedlikehold av maskinene

delta i utvikling av nye produkter og produksjonsprosesserl

lage bearbeidingsprogram

Som CNC-operatør er det å bruke digitale hjelpemidler og lese tegninger en viktig del av arbeidet.

Personlige egenskaper

Som CNC-operatør bør du være interessert i maskiner og teknologi. Du må være nøyaktig og effektivt, og være ansvarsbevisst i arbeidet. Du må være selvstendig og ha gode samarbeidsevner.

Utdanningsløp

Utdanning til CNC-operatør er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Industrimekanikerfaget

Industrimekanikere vedlikeholder, lager, monterer og reparerer maskiner og utstyr. Industrimekanikere skifter deler på maskiner og bygger dem om.


Industrimekanikere vedlikeholder, lager, monterer og reparerer maskiner og utstyr. Industrimekanikere skifter deler på maskiner og bygger dem om.

Vanlige arbeidsoppgaver for industrimekanikeren

• montering og vedlikehold av maskiner
• rør- og platearbeid
• feilsøking på maskiner og prosessutstyr
• bruk av maskindrevet verktøy

Arbeidet består også i enklere maskinarbeid og å sette deler sammen. Som industrimekaniker har du kjennskap til hydrauliske, pneumatiske og elektriske styresystem for maskineri.

Personlige egenskaper

Arbeidet er fysisk krevende. Du bør være allsidig, tenke helhetlig og være selvstendig.

Utdanningsløp

Utdanning til industrimekaniker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Kjemiprosessfaget

Prosesstekniker / Kontrollromsoperatør

Prosesstekniker drifter og vedlikeholder kjemiske prosessanlegg.

En prosesstekniker arbeider med den daglige driften av anlegg for produksjon og behandling av eksempelvis kjemikalier, medisiner og gass. Prosessteknikeren må hele tiden gjøre vurderinger angående den daglige driften, spesielt med tanke på sikkerhet for mennesker, miljø, kvalitet og utstyr. Prosesstekniker går også under titlene fagoperatør i kjemisk prosessindustri eller kjemiprosessoperatør.

Daglig drift av prosessanlegg innebærer:

• ansvar for å starte, stoppe og vedlikeholde anleggene
• å følge instrukser og prosedyrer for drift
• overvåke og feilsøke på anlegget

Kjemisk teknologi benyttes innenfor en rekke bransjer, som for eksempel farmasøytisk industri, petrokjemisk industri, bioteknologisk industri og næringsmiddelindustri. Selv om arbeidet som utføres er svært forskjellig fra bransje til bransje, er likevel mange av oppgavene knyttet til de kjemiske prosessene relativt like.

I arbeidet benyttes det mye stort mekanisk utstyr, samt en rekke ulike kjemikalier, og prosessene kan foregå i ekstreme temperaturer. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke farer disse momentene kan innebære.

Anleggene blir stadig mer avanserte, og digital og automatisert teknologi er en viktig del av arbeidshverdagen. IKT-verktøy brukes både til styring og vedlikehold, men også til mer administrative oppgaver.

Personlige egenskaper

Du må være i stand til å arbeide nøyaktig og effektivt etter oppsatte planer og prosedyrer. Som prosesstekniker må du være ansvarsbevisst og kunne jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre. Gode evner til kommunikasjon er viktig. Du må også være i stand til å løse akutte problemer raskt. Interesse for kjemi og realfag er nyttig.

Utdanningsløp

Utdanning til industrimekaniker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Laboratoriefaget

Laboranten jobber med analyse, produktutvikling og rapportering.

En laborant (faglaborant) kontrollerer, kvalitetssikrer og dokumenterer produkter, metoder og materialer.

Arbeidshverdagen kan variere mye, men i de fleste tilfeller jobber du med analyser, produktutvikling og rapportering. Mye av arbeidet innebærer dermed prøver og tester som kan utføres i laboratoriet, men blir også gjennomført andre steder når det er behov for dette.

Vanlige arbeidsoppgaver for laboranten

ved medisinske laboratorier bidrar du med å stille diagnoser

hos Næringsmiddeltilsynet er du med på å kontrollere at maten er sammensatt etter regelverket

ved høgskoler og universiteter kan du jobbe med forskning og undervisning

Du kan også ha en rolle i politi, tollvesen, miljøvernorganisasjoner eller andre bedrifter med behov for laboratoriekompetanse.

Laboranten har kunnskap om bruk og vedlikehold av instrumenter og utstyr. Ofte har laborantene som ansvarsområde å se til at produksjonen ved en arbeidsplass foregår som den skal. Laboranten kan også ta del i utviklingen av arbeidsmetodene ved arbeidsplassen.
Arbeidet kan foregå både selvstendig og i samarbeid med andre. Avhengig av arbeidsplass og bransje vil du kunne jobbe sammen med eksempelvis sivilingeniører, biologer, fysikere, kjemikere, farmasøyter, næringsmiddelteknikere og andre yrkesgrupper.

Personlige egenskaper

Som laborant er det viktig at du er tålmodig og nøyaktig i ditt arbeid. Du må være ryddig og strukturert. Du samarbeider med kolleger og andre yrkesgrupper, og det er nødvendig å være i stand til å kommunisere godt. Du må ha gode ferdigheter innen teknologi, naturfag, matematikk, kjemi og bioteknologi, og ha evnen til å bruke disse ferdighetene i praksis.

Utdanningsløp

Utdanning til laborant er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

 

Låsesmedfaget

Låsesmeden prosjekterer, installerer, reparerer, vedlikeholder og yter service på lås- og sikkerhetssystemer.

En låsesmed jobber med mekaniske, elektromekaniske og elektroniske produkter i dører, porter, svingdører, safer og andre typer dører og stengsler. Det er vanlig at låsesmeder spesialiserer seg innen en eller flere retninger i faget.

Vanlige arbeidsoppgaver for låsesmeden

• planlegge og beregne låssystemer
• montere låser, beslag, dørlukkere og dørautomatikkt
• reparere låseanordninger
• lage nøkler og låser
• kontakt med kunder
• være ansvarlig for sikkerhetsvurdering og adgangskontroll for bygninger i henhold til regler og forskrifter for innbruddssikring, brannkrav, rømningskrav og tilgjengelighet

Låsesmeden bruker i stor grad moderne verktøy og arbeidsmetoder. Dette innebærer bruk av data og elektroniske låssystemer. Gamle teknikker som sveising, liming og lodding er fremdeles i bruk hos de fleste låsesmeder.

Personlige egenskaper

Som låsesmed må du være ansvarsbevisst, nøyaktig og tålmodig. Det er en fordel om du er kreativ og flink til å se løsninger, både tekniske og praktiske.

Utdanningsløp

Utdanning til låsesmed er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

 

Motormekanikerfaget

Motormekanikere reparerer båtmotorer.

En motormekaniker er en båtmekaniker som reparerer, vedlikeholder og endrer båtmotorer. Det være seg utenbordsmotorer, innenbordsmotorer, drivverk, propellanlegg og aggregater.

Vanlige arbeidsoppgaver for motormekanikeren

feilsøke og diagnostisere feil

service og vedlikehold av motorer

reparasjon og ombygging av motorer

Motormekanikeren jobber med mekaniske, hydrauliske, trykkluftbaserte og elektriske systemer. Motormekanikeren skifter også ut elektroniske komponenter.

I tillegg til båtmotorer, jobber motormekanikeren også med strømaggregat, kraner, kranbiler og lignende.

Motormekanikeren har mye kundekontakt. En viktig del av arbeidet er å kommunisere med kunder, kolleger og samarbeidspartnere.

Yrket har mange likhetstrekk med bilmekaniker (tunge kjøretøy) , bilmekaniker (lette kjøretøy) og motorsykkelmekaniker .

Personlige egenskaper

Som motormekaniker bør du være interessert i motorer, mekanikk og elektronikk. Du må like å arbeide med hendene og være løsningsorientert. Du må både kunne jobbe selvstendig og samarbeide med andre. I denne jobben er det også viktig å være nøyaktig.

Utdanningsløp

Utdanning til motormekaniker er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Sveisefaget

En sveiser fører metalliske materialer sammen ved press eller ved hjelp av varme.

Som sveiser består jobben av å utføre sveisearbeid på forskjellige konstruksjoner av metalliske materialer. I dag går omtrent halvparten av hele verdens stålproduksjon til sveisede konstruksjoner og produkter. Dagens sveisemetoder gjør det mulig å sveise de aller fleste metaller.

En sveiser jobber med å sveise sammen metallkonstruksjoner, alt fra små elektronikkdeler til store konstruksjoner. Du kan jobbe med sveising av båter, bygg, maskiner og deler til industrien. Arbeidet varierer etter hvor du jobber og med hvilke produkter. Arbeidstiden kan også variere.

Det finnes mange sveisemetoder, men det er to hovedgrupper:

pressveising, der du må bruke press for å føre delene sammen

smeltesveising, der delene smeltes sammen ved hjelp av varme, men uten bruk av press

Vanlige arbeidsoppgaver for en sveiser

jobbe etter arbeidsinstruksjoner, tegninger og sveiseprosedyrer (WPS)

håndtere materialer, hjelpestoffer og verktøy for materialbearbeiding

utføre sveiseprosesser etter angitt metode

vedlikehold og feilsøking på sveiseutstyr

Sveiseyrket kan kombineres med klatring og dykking

Personlige egenskaper

Som sveiser må du være i stand til å arbeide selvstendig, men også kunne samarbeide med andre. Anlegg for praktisk arbeid og evnen til å jobbe nøyaktig og planmessig er også viktig. Det er viktig at du passer på å ivareta din egen og andres sikkerhet mens du utfører en jobb.

Utdanningsløp

Utdanning til sveiser er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.