betongfaget

En betongfagarbeider produserer betongkonstruksjoner innen bygg- og anleggsvirksomhet.

Betongfagarbeideren bygger forskjellige typer betongkonstruksjoner innen bygge- og anleggsvirksomhet. Som betongfagarbeider bygger du støpeformer (forskaling), armerer og støper høyhus, broer og damanlegg.

En betongfagarbeider må ha kunnskap om de forskjellige forskalingsmetodene. Det vil si både tradisjonell- og systemforskaling, prinsipper for kapping og bøying av armeringsjern, og støping med riktig betong. Å armere vil si å sette jernstenger i støpeformene før de blir fylt med betong. Slik sikrer betongfagarbeidere at betongen tåler store belastninger.

Vanlige arbeidsoppgaver for betongfagarbeideren

• fundamentering, forskaling, armering
• utstøping av betong
• produksjon av betongelementer
• betongrehabilitering, branntetting og fuging

Som betongfagarbeider må du kunne bruke avansert utstyr, men arbeidet innebærer også manuelt arbeid. Betongfagarbeidere bruker moderne teknologi, kreativitet og nøyaktighet for å bygge konstruksjoner som tåler enorme krefter.

Personlige egenskaper

For å bli betongfagarbeider må du kunne jobbe selvstendig. Du må trives med å jobbe ute og tåle tungt fysisk arbeid. En betongfagarbeider må være kreativ, nytenkende og miljøbevisst.

Utdanningsløp

Utdanning til betongfagarbeider er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Brannforebygger

En brannforebygger rengjør piper og ventilasjonsanlegg og har tilsyn med fyringsanlegg.

Som brannforebygger rengjør du piper, røykkanaler, ildsteder og sentralfyringsanlegg for å forebygge brann- og avgassutslipp. Du driver med brannforebyggende arbeid, og arbeider ofte i nær tilknytning til brannvesenet.

Vanlige arbeidsoppgaver for brannforebygger

• feiing av skorsteiner, røykkanaler og ildsteder
• begrense skader etter brann
• påse at bygninger har gode branntekniske løsninger i samsvar med lover og regler
• tilpasse og lage utstyr til feiing
• veilede om ulike fyringsmetoder og hvordan redusere forurensning og sotdanning, som igjen forebygger brann
• formidle kunnskap om riktig valg og bruk av slokkemidler og slokkemetoder

Som brannforebygger har du ha god kunnskap om bygningskonstruksjon og bygningsmaterialer, og du kan beregne hvordan ildsted, skorstein og ventilasjon fungerer sammen.

Det er risiko involvert i jobben som brannforebygger, derfor er det viktig at brannforebyggere har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet ( HMS). Det er et omfattende regelverk å forholde seg til på dette området.

Personlige egenskaper

Som brannforebygger må du like deg i høyden og du må kunne jobbe både selvstendig og i team. Du må kunne arbeide systematisk og nøyaktig. Du må ha gode regneferdigheter og kunnskap om digitale verktøy og like å kommunisere med mennesker.

Utdanningsløp

Utdanning til brannforebyggerer et særløp i videregående opplæring.

*Fellesfag er fagene du normalt ville ha tatt som elev på VG2 Byggteknikk. (Engelsk, norsk, samfunnsfag, kroppsøving)

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Mesterbrev som Brannforebygger

Som brannforebygger kan du ta mesterbrev. Tidligere ville du ha fått yrkestittelen «feiermester». Da får du i tillegg kompetanse innen økonomi, markedsføring, ledelse og høyere yrkesteori.

En feiermester har ofte ansvaret for feierarbeidet i sitt distrikt, og for andre deler av forebyggende brannvernarbeid.

Malerfaget

Som maler vedlikeholder, fargelegger, dekorerer og restaurerer du innvendige og utvendige overflater i bygninger og konstruksjoner.

En maler må vite hvordan underlag og materialer fungerer sammen. Underlagene kan være forskjellige – som tre, plater, betong, mur, puss, tegl, plast eller metall. Forskjellige underlag krever ulik behandling, og som maler må du derfor ha kunnskap om valg av materialer og verktøy.

Vanlige arbeidsoppgaver for maleren

• flekk-, skjøt- og helsparkling av ulike underlag
• grunne, preparere, prime og stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
• påføre maling, lakk eller beis
• fargesette, vedlikeholde, dekorere og restaurere
• rette opp gulv med avrettingsmasse
• tilpasse, lime og sette opp tapet, vegg- og gulvbelegg
• montere profiler og listverk

Som maler må du vite hvordan farger forholder seg til hverandre og kunne utføre alt arbeid som foregår før ferdigbehandling av en flate. I tillegg må maleren kunne sette opp veggbelegg av vinyl og tapet av papir og tekstil. Veggbelegg i våtrom er et viktig arbeidsområde.
Maleren utfører også gulvarbeider i boliger og større bygg og må beherske flytsparkling, avretting og legging av belegg av vinyl, linoleum og tekstiler på gulv og trapper. Gulvarbeider i våtrom er et viktig arbeidsområde.
Maleren tar del i mange ulike oppgaver, og som regel er maling, tapetsering og gulvlegging bare avslutningen på en større prosess.

Personlige egenskaper

En maler må kunne jobbe nøyaktig, ha godt håndlag og god fargeforståelse. Godt fargesyn er en forutsetning. Yrket kan være fysisk krevende.
Det er viktig å både kunne jobbe selvstendig og samarbeide med mennesker fra ulike miljøer.

Utdanningsløp

Utdanning til maler er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Rørleggerfaget

Som rørlegger tilpasser, monterer, installerer og reparerer du sanitær- og varmeanlegg og andre røranlegg.

Som rørlegger er du ekspert på rørtekniske installasjoner. Du monterer ulike rørsystemer og komponenter for alle typer installasjoner. Jobben kan innebære alt fra enkle boliginstallasjoner til automatiske brannslokkingsanlegg, vannbåren varme, trykkluft og medisinske gassanlegg.

Vanlige arbeidsoppgaver for rørleggeren

• installere vann- og avløpsledninger
• montere ledningsnett, utstyr og armatur i sanitæranlegg
• installere ledningsnett, utstyr og armatur i vannbårne varmeanlegg
• montere andre anlegg som for eksempel gass-, sprinkler-, trykkluft- og isvannsanlegg
• utføre servicearbeid
• kundekontakt og rådgivning
• dokumentasjon

De fleste bedrifter spesialiserer seg innenfor ett eller flere felt. Noen satser på offentlige bygg som skoler og sykehus, mens andre er best på rehabilitering av bad.
Det er mulig å kombinere rørleggeryrket med dykking, og utføre rørleggerarbeid under vann.
Rørleggerfaget er underlagt strenge lover og forskrifter, og det stilles derfor høye krav til rørleggerens faglige kunnskaper.

Personlige egenskaper

Som rørlegger har du god teknisk innsikt og jobber godt i samarbeid med andre. Det er også viktig at du er nøyaktig og serviceinnstilt.
Du må være lærevillig, pålitelig og praktisk anlagt. Du må kunne lese og skrive godt nok til å kunne forholde deg til monteringsanvisninger, prosjektbeskrivelser og kontrakter. For å regne ut dimensjoner, utvidelser, trykk og temperatur trenger du matteferdigheter.
Siden det er stadig flere med utenlandsk bakgrunn på norske byggeplasser er det en fordel at du snakker en del engelsk.

Utdanningsløp

Utdanning til rørlegger er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

• Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.
• Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
  – etter Vg2 eller
  – etter oppnådd yrkeskompetanse.
  Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.
• Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Stillasbyggerfaget

Stillasbyggeren bygger stillaser og plattformer på byggeplasser slik at byggearbeidere kan utføre sine oppgaver trygt.

Som stillasbygger jobber du både på bakken og i høyden. Du må kunne lese arbeidstegninger og framdriftsplaner.

Vanlige arbeidsoppgaver for en stillasbygger

Montere ulike typer stillaser, atkomster, arbeidsplattformer, inndekking og andre midlertidige konstruksjoner

Rigge og stroppe i forbindelse med montering og demontering av stillas

Stillasbyggeren er viktig i arbeidet med å forebygge ulykker på byggeplasser. Økende krav til bygg og installasjoner gjør at stillasbygging blir stadig mer komplisert. Det øker i sin tur kravet til stillasmontørens kompetanse når det gjelder både teknikk, fagkunnskaper og helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Personlige egenskaper

Som stillasbygger må du være kreativ og løsningsorientert. Du må like fysisk arbeid og ikke ha høydeskrekk. Gode kommunikasjonsevner er også viktig, siden jobben innebærer kontakt med kunder, oppdragsgivere, byggherrer og brukere av stillasene.

Utdanningsløp

Utdanning til stillasbygger er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.

Tømrerfaget

Som tømrer bygger og monterer du ulike typer trekonstruksjoner og innredninger, i tillegg til å rehabilitere eldre konstruksjoner.

Vanlige arbeidsoppgaver for en tømrer

Bygging av trehus og andre konstruksjoner i tre

Innredning av hus i tre, mur, stål eller betong

Rehabilitering og vedlikehold av bygninger

Produksjon og montering av elementer og moduler

Planlegge egne arbeider, og samordne arbeidet med andre fag og aktører

Personlige egenskaper

Du må ha god fysikk i dette yrket. Siden en del arbeid foregår fra stillas og på tak, er det en fordel om du ikke har høydeskrekk. Du må også være ansvarsbevisst og ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner.

Utdanningsløp

Utdanning til tømrer er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring.

Videre utdanning

Yrkesfaglig opplæring fører fram til yrkeskompetanse (med eller uten fag- eller svennebrev). Etter fullført yrkesfaglig opplæring kan du gå ut i arbeid eller ta videre utdanning:

Du kan ta videre utdanning på fagskole. En fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet videreutdanning som er beregnet på de som har gått yrkesfag.

Du kan ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
– etter Vg2 eller
– etter oppnådd yrkeskompetanse.
Da har du mulighet til å ta høyere utdanning ved høyskole eller universitet. Husk at noen studier, f.eks. ingeniør-, realfags- og medisinske studier, forutsetter at du har visse realfag.

Du kan også søke opptak til høyere utdanning etter forkurs eller gjennom Y-veien, yrkesfaglig vei til høyere utdanning. Y-veien er beregnet på deg som har relevant yrkeskompetanse. Forkurs og Y-veien er vanligst innen realfags- og ingeniørstudier.